Om husokkupanter og huseiere

I denne teksten beskriver Jesus to riker som er diametralt motsatt av hverandre, Guds rike og Satans rike. 

Begge rikene er åndelige og de strides om å ta bolig i mennesket, for, som Jesus sier i teksten: uten et menneske å bo i finner ikke de onde åndene et hvilested. Derfor søker begge rikene å bo i mennesket, men kun det ene riket hører egentlig til der. 

Om en bruker metaforen hus om mennesket kan forskjellen mellom de onde åndene og Guds Ånd forklares på den måten at de onde åndene fungerer som husokkupanter og Guds Ånd som huseier.

Okkupanter tar seg ikke av huset de okkuperer, men bryter seg inn og utnytter det så lenge de finner det for godt, til forskjell fra en huseier som både bor i, tar vare på, innreder og setter i stand huset han eier. 

Okkupanten og huseieren har ganske enkelt forskjellig agenda i det de flytter inn i huset. 

Når Jesus som huseier kommer, må de åndelige husokkupantene gi tapt for Jesus som kommer med en Ånd som er sterkere, slik som han beskriver den sterke med våpen i hånd som må gi tapt når en som er enda sterkere kommer. 

Resultatet og frukten av riket Jesus som huseier kommer med blir tydelig i det den stumme får stemmen tilbake: Guds rike setter mennesker fri. 

Friheten Jesus kommer med er alltid gratis, men den må til en viss grad opprettholdes og har derfor visse forutsetninger. Hvis ikke Guds Ånd får fylle huset og huset blir stående tomt etter okkupantene er drevet på dør, varer det ifølge Jesus sjeldent særlig lenge før de ånder som tidligere okkuperte huset vender tilbake med forsterkninger og da blir den siste okkupasjonen verre enn den første. 

Ett av hovedpoengene til Jesus i denne teksten er det at det ikke er mulig å la både okkupant og huseier dele på boligen, for da vil de forskjellige agendaene rive huset i stykker slik et rike som kommer i strid med seg selv rives i stykker. 

En kan ikke på en og samme gang slå inn en låst dør og vedlikeholde låsen.  

En kan ikke på en og samme gang la huset rives ned og bygges opp. En må velge hvem som får bo i huset og i tråd med den en velger rives huset enten ned eller bygges opp.  

Rent praktisk handler dette om onde ånder som kastes ut gjennom eksorsisme og Guds Ånd som kan fylle et menneske gjennom dåp og bønn osv, men også om hva en velger å fylle seg med til daglig. 

På samme måte som Bibelen beskriver Guds Ånd som tilstedeværende i alt som er skapt og de onde åndene som flakkende omkring utenfor mennesket, har den litteraturen en velger å lese, de nettavisene en velger å scrolle gjennom og alt annet en velger å fylle seg med, et innhold som i større eller mindre grad er preget av Guds rike eller denne verdens rike. 

Med andre ord vil en god del av det en velger å ta inn, uunngåelig trekke en nærmere eller dytte en lengre bort fra Guds rike. 

Åndelig innflytelse og fylde handler om mer enn besettelse og guddommelig gjenfødelse, det handler også om hva slags ånd som får prege alt hva en ellers fyller huset med.

Terje A.