Refleksjon over evangelieteksten for sjette søndag i påsketiden.
Evangelietekst
Lukas 18,1-8
Lignelsen om enken og dommeren
1 Så fortalte han dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet: 2 «I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske. 3 I samme by var det en enke som stadig på ny kom til ham og sa: ‘Hjelp meg mot min motpart, så jeg kan få min rett.’ 4 Lenge ville han ikke, men til slutt sa han til seg selv: ‘Enda jeg ikke frykter Gud og ikke tar hensyn til noe menneske, 5 får jeg hjelpe denne enken til hennes rett, siden hun plager meg slik, ellers ender det vel med at hun flyr like i synet på meg.’»
6 Og Herren sa: «Hør hva denne uhederlige dommeren sier! 7 Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? 8 Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?»
Refleksjon
Jesus sin sammenligning av dommeren og Gud gir en garanti for bønnesvar ved utholdende bønn som fremstår naiv på grensen til herlighetsteologisk, for hvem som ber opplever vel å få svar på alle sine bønner? Hvordan kan Jesus som er sannheten gi en slik garanti? Det er verd å merke seg at enken i lignelsen kun har ett emne hun plager dommeren med: hjelp til å få sin rett over sin motpart, det vil si den rett hun har ifølge loven.
Kjernen ved Jesus sin garanti må finnes på et dypere plan enn som garanti for hvilken som helst bønn en ber bare en ber lenge nok om den skal gi mening. Her gir Paulinsk teologi og salme 119 god hjelp til å forstå. Salme 119 vers 160 forkynner at det er summen av Guds ord som viser oss sannheten og Paulinsk teologi forklarer tidskonteksten Jesus gir sine løfter i som et allerede, men enda ikke.
Jesus sin garanti om bønnesvar må altså ses i sammenheng med resten av Bibelens forkynnelse slik salme 119 sier, i særlig grad forkynnelsen om rett til frihet fra loven for den som dør, løftet om oppstandelse fra døden for den som tror, og som et løfte som starter sin oppfyllelse her i tiden for så å bli fullstendig oppfylt lengre fremme.
Så kan en tenke: er ikke dette bare bortforklaringer av det faktum at ingen erfarer bønnesvar på den måten som lignelsen tegner bilde av? Det kommer an på lignelsens tolkning. Lignelser var en av Jesu mest kjente måter å formidle dype sannheter på. En lignelse må med andre ord sjelden forstås og tolkes bokstavelig, men allegorisk, det vil si som bilde på en dypere sannhet.
Om en tolker lignelsen på den måten at bønnesvaret som garanteres er hjelp fra Gud til å få den samme rett som både enken og de som roper på Gud i tro på Jesus har i kraft av Moseloven som dommeren representerer, så gir lignelsen mening. Innholdet i retten som blir omtalt i begge tilfeller er retten enken og de som roper på Gud har gjennom loven.
Paulus som var skriftlærd i Moseloven skriver i Romerbrevet 7 at den som dør er fri fra loven for loven gjelder bare så lenge en lever og Johannes evangeliet 1,12 forklarer retten til de som tror på Gud som retten til å bli Guds barn.
Å bli Guds barn innebærer frihet fra loven gjennom tro på Jesus, for gjennom tro på Jesus får en del i Jesu død, oppstandelse og nye liv som ikke lengre er underlagt loven og konsekvensene av synden som loven dømmer.
Alt dette er innholdet i det som lignelsen beskriver som enkens og de som roper på Gud sin rett for enken i lignelsen representerer de som roper på Gud i tillit. Poenget med enkens påståelighet ovenfor dommeren er å vise enkens tillit til dommerens evne til å hjelpe. For de som roper på Gud vil denne tilliten si tro til Gud gjennom tro på Jesus som jo er Han som forteller lignelsen.
Lignelsen må altså ikke tolkes som en garanti for bønnesvar for enhver bønn en ber bare en ber lenge nok, men som en garanti for bønnesvaret Jesus gir hver den som trofast roper på Gud i tro på Jesus: nytt, evig liv fra Gud slik Jesus sier det i Lukas 11 hvor han gir samme undervisning om bønn som han gir gjennom lignelsen om enken og dommeren.
Jesus gjør det helt klart i Lukas 11: bønnesvaret som garanteres er Guds Hellige Ånd som gave til den som roper på Gud.
Forutsetningen for bønnesvaret er trofasthet og her ser vi lignelsens åndelige veiledning: trofasthet i relasjon til Gud gjennom tro på Jesus gir den rett som Jesus har brakt til veie ved å oppfylle loven for den som tror. Ved å dø på vegne av den som tror gir Jesus den som tror den rett som hele lignelsen kretser om, og den gis på en måte som både kan erfares her og nå og må forventes å erfare fullt ut lengre fremme.
I slutten av lignelsen sier Jesus at bønnesvaret ikke kommer sent, men snart, men det er i form av et allerede, men enda ikke. Bønnesvaret som er nytt, evig liv fra Gud får en allerede i dag, men dette livet vil først gjennomsyre hele livet et godt stykke lengre fremme. Denne gjennomsyringen kan vi se hos Jesus i det Han fikk sitt herlighetslegeme etter oppstandelsen fra døden. Fil 2,21.
Jesus gikk da gjennom dører, han holdt seg på mystisk vis skjult foran øynene på disiplene så de ikke klarte å kjenne han igjen til tross for at han stod rett ved siden av de, han dukket plutselig opp ut av løse luften osv.
Det er det nye, evige livet fra Gud som er den rett enken og de som roper på Gud dag og natt har og det er dette livet som gave som Jesus garanterer for på vegne av Gud gjennom lignelsen.
Terje A.