Tekstrefleksjon over evangelieteksten for 24 søndag i treenighetstiden. Johannes 6,63-69.
Evangelietekst
«Det er Ånden som gjør levende, kjøttet duger ikke. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv. Men det er noen av dere som ikke tror.» For Jesus visste fra første stund hvem som ikke trodde, og hvem som skulle forråde ham. Og han la til: «Derfor sa jeg til dere: Ingen kan komme til meg uten at det blir gitt ham av min Far.»
Etter dette trakk mange av disiplene seg unna og gikk ikke lenger omkring sammen med ham. Da spurte Jesus de tolv: «Vil også dere gå bort?» Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»
Refleksjon
I teksten vi har lest blir det paradoksale ved evangeliet tydelig gjennom to tilsynelatende motstridende ord fra Jesus. Ordet om at «ingen kan komme til meg uten at det blir gitt ham av min Far» og spørsmålet «Vil også dere gå bort?».
Det at ingen kan komme til Jesus uten at en «blir gitt det» av Jesus sin Far kan høres ut som predestinasjonslære (predestinasjonslære: en forestilling om at hvem som blir frelst og hvem som går fortapt er forutbestemt av Gud og mennesket sin frie vilje og mulighet til å velge i dette egentlig ikke eksisterer).
Spørsmålet «Vil også dere gå bort?» peker heldigvis på noe annet enn predestinasjon: friheten til å velge i møte med Jesus.
Når Jesus talte til de som fulgte han så talte han til alle, ikke bare noen utvalgte få. Jesus sine Ord som er fulle av Ånd og Liv ble gitt til alle som hørte Han.
I Johannes 12.49 sier Jesus at Ordene Han taler er Ord som Han får fra sin Far.
Alle som hører Jesus sine Ord blir altså gitt muligheten til å «komme til Ham» av Jesus sin egen Far, for Ordene Jesus taler er Ord fra Faderen og den som hører ordene kan velge om en vil høre etter og følge Jesus, eller ikke, på samme måte som disiplene i teksten kunne velge.
Det var dette Jesus mente når Han sa at «ingen kan komme til meg uten at det blir gitt ham av min Far».
Det å høre Ordene som Jesus har fått fra sin Far er forutsetningen for å kunne komme til han, og valget en gjør i møte med Jesus sine Ord er et fritt valg, hvorfor skulle Jesus ellers spurt de 12 disiplene som senere ble apostler «Vil også dere gå bort?»
Guds Ord som gikk side ved side ved disiplene som Jesus fra Nasaret viser heldigvis ikke hele bildet for Ordene "fyller hele himmelen og jorden" som det står i Jeremia 23,24.
Ordene som trekker mennesker til Gud er ikke begrenset av verbal og skriftlig forkynnelse eller historisk tidsepoke og de kommer på mange måter, ellers ville ikke andre enn de som levde på samme tid som Jesus fått muligheten til å velge.
Terje A.